Nasjonalt kunnskapssenter

om vold og traumatisk stress

Sunn mat til faste tider – godt for kropp og tenner


Sukkerklokka i 3 versjoner. Print ut og laminer. 

Grønn versjon – A-4 ensidig
Rød versjon – A-4 tosidig
Blå versjon – A-4 tosidig

Nyttig oppslagsverk

Den første håndboken ble utgitt allerede i 1989 og er revidert og omarbeidet flere ganger, senest i 2006. Helsesøster Nina Misvær har vært en av tre fagredaktører hele tiden, men denne gang er legene Frode Heian og Gunnar Oftedal erstattet av Per Lagerløv som er både lege og farmasøyt.

Håndboken som er på hele 424 sider, består av en fyldig innholds-fortegnelse, 19 kapitler om alt fra kommunikasjon, ernæring, allergi og søvn til oppdragelse, vaksinasjon, tannhelse og ammeveiledning. Bare for å nevne noen av temaene. Forfattere er, i tillegg til fagredaktørene, leger, sykepleiere, sosionomer, ernærings-fysiolog, tannlege, fysioterapeut og til og med en sivilingeniør. Ifølge Kommuneforlaget som utgir boken, er alle kapitler revidert, og sentrale tema som søvn, ernæring og oppdragelse er utvidet. Dessuten er den supplert med nye kapitler om familien, somatisk undersøkelse og fysioterapi, etter ønsker fra målgruppen.

Og hvem er så målgruppen? Først og fremst helsesøstre som er helsestasjonens «krumtapp», men fagredaktørene skriver i forordet: «Vi håper at boken skal nå alle helsearbeidere som arbeider med barn, og at den vil vær e et bidrag til å gjøre hverdagen for barna våre bedre.» De skriver også at det er en håndbok og at intensjonen er at den som søker kunnskap, skal kunne «hoppe rett inn der han eller hun ønsker viten, selv om enkelte kapitler egner seg best for sammenhengende lesning». Anmelderen vil tro at tannhelsepersonell kan ha nytte og glede av håndboken som bakgrunn for å møte småbarn på tannklinikken på best mulig måte, men også for å være bedre rustet til samarbeid med personellet på helsestasjonen.

Kapittel 1 Helsestasjonsprogrammet gir en fyldig oversikt over hva som inngår i programmet ved de ulike treffpunktene – fra hjemmebesøk hos nyfødte til siste møte på helsestasjonen ved 4 år. Sikkert en god støtte for helsesøstrene, men også nyttig informasjon til tannhelsepersonell. Vi forstår at helsesøstrene skal gjennomgå så mange tema at tennene kan bli en salderingspost. Men nettopp derfor er det svært nyttig for helsesøster å bli minnet på når tenner og tannhelse skal være tema for samtale og ev. undersøkelse. Dette kapitlet inneholder også henvisning til aktuell side i kapittel 17 Tannhelse.

Kapitlet om tannhelse er skrevet av fylkestannlege Berit Binde, nyvalgt leder i Norsk Tannvern. Det er informativt, godt strukturert og omfatter blant annet følgende tema: tannhelseresultater, helsestasjonens oppgaver når det gjelder tannhelse (en utdyping av det som er omtalt i kapittel 1), tannutvikling og -frembrudd, sugevaner, kariesutvikling, fluor og – ikke minst – samarbeid og samhandling. Her peker hun blant annet på at inspeksjon av tenner og vurdering av tannstatus er helsestasjonens ansvar inntil barna er innkalt til første kontroll på tannklinikk, og at det er viktig å henvise dit ved behov. På den annen side skal tannhelsetjenesten bistå helsestasjonen med nødvendig opplæring og praktisk veiledning. Hun anbefaler å utarbeide henvisningsskjema lokalt, og kapitlet inneholder også forslag til samarbeidsavtale mellom helsestasjonstjenesten og tannhelsetjenesten.

Denne anmeldelsen er basert på en tilsendt pdf-fil fra forlaget, så jeg har ennå ikke hatt gleden av å bla meg gjennom selve boken, men etter alt å dømme er det en tiltalende trykksak med mange gode illustrasjoner.
Kommuneforlaget 2013, 424 sider. ISBN 978–82–446–2038–3.

Reidun Stenvik